«Talte dager» av Heidi Linde

Handlingen utspiller seg i nærheten av Vik i Sogn. Det begynner med en heftig krangel mellom tenåringsjenta Kaja og hennes mor Liv Karin under frokosten. Det ingen av dem vet er at datteren forlater huset for aller siste gang den morgenen.

Hva skjer med Kaja? Ja, det er selve motoren i denne flettverksromanen, som skildrer livene til et knippe personer som alle får betydning for Kajas skjebne.

Den nyinnflyttede legen Jonas, studenten Ingeborg, som har flyttet hjem til mor og skriver masteroppgave om fangene i det lokale fengselet, småkriminelle Ivan, som tidlig i romanen utsettes for en ulykke under en fangetransport, og mobbeofferet Lykke, som leter etter sin ukjente far. Og selvsagt Liv Karin, den populære læreren, som utover i boken blir mer og mer desperat etter å finne datteren.

Som tittelen antyder, er et hovedtema ulike menneskers forhold til død og tap. Ingeborg har nylig mistet sin far, Liv Karin mister sin datter og Jonas var ansvarlig lege da en ung gutt døde etter å ha blitt undersøkt av ham. Også Ivan og Lykke kan sies å bære på tap. Tap av frihet, tap av trygghet.

«Talte dager» er ikke en klassisk feel-good-roman, til det er alvoret for stort, selv om slutten også inneholder forløsning og håp. Og særlig avslutningen skuffet meg i denne ellers velskrevne,  sidevenderen. Den kommer brått på, er i overkant actionpreget – og plutselig var boken slutt.

 

Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Anbefalinger, Skjønnlitteratur. Bokmerk permalenken.